BUSY BEE, BUSY BEE

Busy bee, busy bee, come along and follow me, heter det i sangen. Denne karen henger i gangen. Det var Hanne Mølstre på Lappedilla i Bodø som laget den, da vi bodde i gangavstand fra hverandre og bare kunne GÅ på besøk. Den passer på at ikke andre bier og veps og klegg og makkfloger og mygg og andre uhumskheter kommer inn når ytterdøra er åpen. Det er sommer, dere. For en stakket stund er det sommer i nord. Vinteren var ikke over før i slutten av april. Våren varte i to uker, og så gikk vi rett på sommeren. Det er da ikke noe å hefte med, her er vi effektive, ting skjer.. Det er lyst hele natta! Tidlig våken, sent i seng, det er oppskrifta.. Sommer i nord, ja vi veit ko-or vi bor. Sommer i nord, sett varige spor, synger Anne Nymo Trulsen (vokalisten i Hekla Stålstrenga) på den nye soloplata si. Har dere ikke hørt den, gjør det nå!


- Posted using BlogPress from my iPad

FANTASTISK

For en fantastisk dag det har vært. Nå - klokken halv seks om ettermiddagen - er det 19 grader på Gudrun sin uteplass, og alle dere som har tenkt dere hit til sommeren, må bare skynde dere å bestille billett, for sommeren har allerede kommet (og jeg er ferdig med å rette 210 norskoppgaver). Jeg sitter altså ute, lytter til fuglekvitter, ser smått på Lofotveggen, hører en båtmotor og en bil eller ti kjører forbi og til Ringstad Sjøhus for å innta en bedre middag. Nordlandsbunaden er litt for trang, så den henger i garderobepose, og bunadsskjorta ble ødelagt i brann, så jeg må ha ny, men pytt, i dag trenger man bare en bikini, og DET, det er i Nord-Norge på selveste 17. mai.
Joda, jeg har vært i Bøhallen, sett på flinke unger fra Steine skole som alltid synger "Kor Arti' versjonen" av de beste av de beste nasjonalskattene av noen sanger fra Mats Berg, jeg har smakt på Pavlova og truffet venner og kjente og hørt på korpset. Nå er det kanskje på tide å sette på middagen, men hvem blir sulten når solen skinner? 19 grader, dere, og i formiddag var det mer.. Jeg nyter!


- Posted using BlogPress from my iPad

FORTY SHADES OF GREEN

Vil bare si at Vårherre har begynt vanninga te 17. mai. Bjørkekvistan vi har satt i vann i den gamle meierispanna blir vatna både ovenfra og nedenfra, så her er det håp om "Forty Shades of Green", i alle fall i MIN hage, og plenen er full av disse:



- Posted using BlogPress from my iPad

UTE AV DRIFT

Jeg har meldt meg ut! Inntil videre har jeg ett fokus: Avslutte med stil! En ferieuke i slutten av april ga styrke og mot til å ta grep, så nå blir så å si all "fritid" brukt til retting og karaktersetting. Jeg har enda en ferieuke å se frem til før den virkelige ferien setter inn ved St.hans. Så spørs det om jeg er ferdig med det jeg må, eller om jeg også må bruke feriedagene ved salongbordet. Akkurat nå retter jeg nynorsk. Jeg har fortalt før at jeg er fjerde generasjon vestlenning i tre ledd, så da bør jeg vel like nynorsk, eller i alle fall late som. Vel, jeg må innrømme at jeg er ganske flink i det, men noen ivrig forkjemper for sidemålet er jeg antakelig ikke. Dog mener jeg at dikt på nynorsk er blant de vakreste dikt vi har i norsk litteratur, så da fikk jeg sagt det. Jeg sammenlignet Gamle Norig av Ivar Aasen med Norge, Norge av Bjørnson og Annerledeslandet av Rolf Jacobsen til eksamen på lærarhøgskulen og fikk en rimelig bra karakter. Nå skal det også sies at det av 56 studenter bare var tre som skrev denne oppgaven, så det hadde sikkert litt å si. At både lærer og sensor var fra mi heimbygd hadde ikke noe å si, for det var jo en anonym besvarelse. Men - det er jo evigheter siden!


Men - jeg har jo vært en svipptur i London og vi var en delegasjon på nesten 60 i charterflyet fra Evenes til Luton. Flyet var fylt opp av andre reisende, og noen av dem møtte sågar opp i sjømannskirka der sønnen til biskop Vagle, Thomas Vagle, er sjømannsprest. Bø musikkforening hadde konsert i kirken, og intet øye var tørt i den fullsatte kirken da korpset spilte nasjonalsangen. Jeg har nesten 300 bilder fra turen, dessverre fortsatt liggende på kameraet.


I Notting Hill, Portobello Road, fant vi denne klesbutikken, der eldgamle symasiner var dekoren fra gulv til tak. De skulle visst at jeg har en Grover og Backe stående i peisestua. Opplevelsene fra Portobello Market er verdt et helt blogginnlegg i seg selv.


Da vi kom hjem den 29. april, oppdaget vi at ALL snøen i hagen var borte og at vårblomstene hadde kommet ut både i bed og på plenen. Det ble sen vår i år, men så plutselig... Trærne springer neppe ut, men kan hende bjørkekvistene vi har satt i vann, finner det for godt å komme med et lite grønnskjær.



Hagen her har ligget brakk noen år, så det er litt å ta tak i. Vi måtte begynne et sted, så nå er storsteinen ved inngangspartiet renset for gress, og her har jeg en plan...


Men - det blir ikke denne uka, og heller ikke den neste. Vi har hatt en hel dag med skyfri himmel - selveste himmelspretten - så da kjøre vi tur til Hovden, som er det nordligste punktet i kommunen, et sted der vi ser inn i evigheten og der nærmeste nabo i vest er Amerika. På vei dit kjører vi forbi dette fotomotivet:


Men hjemme igjen er det i det vante sporet. Jeg har meldt meg ut! Jeg retter og retter og retter. Jeg HAR vasket TRE vinduer og skiftet til hvite gardiner. Det er det hele! Det får bli med det...


- Posted using BlogPress from my iPad

JEG MAA!

"Jeg maa! Jeg maa, saa byder meg en stemme i sjelens dyb, og jeg vil følge den." Dette er åpningsslinjene i Henrik Ibsens skuespill "Catilina", og sånn føler jeg det akkurat nå. Etter en deilig ferieuke og en oval helg i London, er det bare å krype til korset og gjøre det man maa, så får man heller vente med det man har lyst til. Men - man MAA ha mat, og når man ikke lenger har en deilig hotellfrokost i luksusklassen, så får man friste seg selv med det man har! I dag har jeg kjøpt speltbrød, cottage cheese og friske jordbær pluss helmelk i et melkeglass fra Magnor.

Jeg har også 72 tekster til retting. Del A er ferdig rettet, men så er det del B, og den delen er ikke gjort i en fei. Jeg var også så lur at jeg ga en Justin Bieber oppgave = 36 x 2 = 72. Man har seg selv å takke!

Så maa man ha seg en pause, og da er det deilig å finne de to absolutt siste krumkakene fra jul. Eple- og kanelte i knappekoppen er kanskje sunnere enn kaffe, men kaffe holder en våken, så her blir det begge deler..

Fristelser er nær når man maa noe, så da maa jeg bare brodere litt.

og så maa jeg strikke.. bare litt.. et par omganger bare.. Jeg maa! Jeg maa; så byder meg en stemme i sjelens dyb, og jeg vil følge den!

VET Å KOSE SEG

Med vonde bein og full av inntrykk vet jeg å kose meg når jeg inntar rom nr. 1115 på Cumberland Hotel ved Hyde Park og enden av Oxford Street i London. Vi har vært på en tre timer lang sightseeing trip by bus og har sett det som er verd å se i denne byen som jeg til nå bare har lest om og hørt om. Vi har kjørt over Themsen minst fire ganger, sett Big Ben, Buckingham Palas, Tower Bridge, London Eye og skulpturer og parker og alt mulig ellers.


At London har litt av hvert å by på, har vi erfart gjennom å spasere langs The Regent Street og The Oxford Street og gjennom å kjøre opp og ned rulletrapper og heiser og vandre inn og ut av store og mindre store kjøpesentre på jakt etter den ultimate godbiten som ikke koster skjorta. Kjøpesentre som Marks & Spencers, Liberty og Selfridges er det greit å ha vært i, kun det, og det er første gangen jeg har vært i en stoff, garn, bånd, trådavdeling uten å ta helt av. Vel, jeg endte opp med en ny pysj til kalde nordnorske vinterkvelder og et skjerf som passer til. Det siste er rent tilfeldig, vi sover ikke med skjerf i Nord-Norge, selv ikke på kalde dager. Skjerfet passer også til den nye orangerøde genseren som ble med hjemmefra!


Nå er jeg imidlertid i London, jeg er på Green Room, og jeg har lagt beina høyt mens romkameraten fordyper seg i en roman på 908 sider. Akk, ja! Morgendagen skal tilbringes i Notting Hill, i Portobello Road og gatene rundt. Det har JEG bestemt, og sånn blir det. Det spørs om det ikke havner noen flere godbiter i kofferten etter det besøket. Jeg har nemlig hørt om et spennende sted, The Cloth Shop, med enda mer knapper og bånd, og et loppemarked som er viden kjent verden over. I morgen den dag skal vi dit!


Det er altså tid for tannpuss på denne grønne miniutgaven av et bad. Gardinene skal trekkes for og glassene skal settes pent tilbake på plass.


- Posted using BlogPress from my iPad

LIMT FAST I SOFAEN

Æ vil bare sei at tross dystre spådomma for nån vekke sia, så e krokusen kommen opp i solveggen. De stråan som ser nokka stiv ut, kalles ugras! "Gartnern" har vorr ute å raka plen i dag. Han forsto vel ka han kom te å få heim klokka fem: Et sletter av et kvinnfolk, som har det grusomt travelt, og som nu har bevilga sæ ei heil vekke senilferie. Æ e limt fast i sofaen. Æ har kje slengt føttern på bordet, for det ska main kje gjør, har æ lært, men æ kain lov, de e OPPI sofaen. På TV e det fotbaill, akkurat som Æ bryr mæ! Æ sett på feisern og e tilgjengelig. Æ kobla ut og har store plana om å finn fram kofferten. Må bare lainn litt først...


- Posted using BlogPress from my iPad

HEIMSTREKKALESTA

Jeg har fått et par lester. De er MINE! Jeg har ikke fått hjemmestrikkede lester siden jeg var barn. Årsak: Jeg har strikket selv! Nå har jeg fått et par. Jeg ble så glad... Han har begynt å regne ute, han e kje fys, han e grov sjø, han har dreia på sydvesten og han e to plussgrader. For en glede å bli kvitt noe snø!


- Posted using BlogPress from my iPad

HAR GJORT DET

Nå har vi gjort det! Vi har satt ut noen av hagemøblene, bare sånn i tilfelle.. Det har vært to nydelige soldager på rad, men akk, hvi lenge.. Det snør tett igjen! Det vil ingen ende ta...


- Posted using BlogPress from my iPad

VELBRUKT

Det er kjempeartig å se at ting man lager, fortsatt er i bruk. Denne frukt- og grønnsaksløperen er omtrent fri for farger. Jeg ga den til Bente og Knut, som bor på Nesodden, for MANGE år siden. Det er imidlertid fargerikt, det som står oppå løperen. Jeg tipper noe av det havner i bløtkaka på dagen i dag. Knut har nemlig bursdag! Gratulerer med dagen. Jeg kjenner også en der sør som er sytti i dag, eia hadde jeg vært der også, men 150 mil er jammen ikke gjort i en håndvending! Gratulerer med dagen til han også! Husk fem om dagen! God helg, alle!


- Posted using BlogPress from my iPad

SKI

Nu har unge og "gamle" venna herja på Facebook med mæ i heile kveld. De trur nemlig at æ ikkje kain, eller bruka å gå på ski. De første skien æ hadd, va det luggbindinga på. Så fikk æ et par Madshus treskie som va 1,80 m lang, som æ sku væks med. De va det årntlie bindinga på, og skiskoen va et kapittel for sæ, de va nemlig så stor og tung og skarp frampå tåa at æ kunn spark guta som erta (det va kun en, og han heit Stig) på skinnleggen! Så kjøpt æ mæ sjøll et par ski på salg i Bergen med blåe, fine Bergans skisko tel. De skien va smurt med blå swix - alltid - og de va bakglatt. Etter kvært va det smørefrie skie som gjaldt, og de kjøpt æ mæ i Harstad. De gamle skiskoen holdt litt tel. Da de skoen va så utslettn(!!!!) at de morkna, kjøpt æ mæ heilt nytt skiutstyr i rødt, kvitt og blått, for norsk ska det vær vess æ ska på ski. Ski med zzzz og cccc og sånt i navnet ska dåkker bære ha førr mæ..


Det e næmlig sny i Bø i Vesterålen, og når dein ikkje fyk ruint øyrstolan vårres, så e dein ganske fin, snyen, på bilda. Her ser dåkker ka som møtt mæ då æ kom på skoln i går. Æ va bare innom et par tima for å forbered mæ te i dag, te første skoledag etter påskeferien som stort sett blei brukt te retting og måkking!


Bilen min e jo bære som en liten prekk neri der, og æ har kje akkurat en liten bil heller. Men - æ ska sei dåkker en teng, nu e det et par,tre sprekinga som sei at de ska luft legemet mett på skitur en dag. Det e sekkert sånne som har utstyret sett i orden. Alle de har kje hatt NM på Ski på ryggen på skidressen, men det har Æ hatt, ha-ha... Æ treng kje å fortell te nån at æ va på Gjøvik i 1990 for å lær å arranger Norgesmesterskapet på ski, ei heller at æ va i Hovedkomiteen som EINASTE kvinnfolk i 1991 og at æ 9 - ni - måna etter NM fikk en sønn! Det e mykje main kain få te med ski på føtn. Men nu vil æ åsså ha VÅR :)


- Posted using BlogPress from my iPad

SER UT

Jeg ser ut, ser ut på drømmepåskeværet! Først velger jeg å se ut gjennom balkongdøren i stua. Det er kort vei til havet enda kortere til RV 820. Jeg ser ut gjennom kjøkkenvinduet. Naboen har allerede vært ute og ryddet snø/sny/sne.


Jeg ser ut gjennom altandøren i gangen mot baksiden. Gangen og stua er i ett rom etter omfattende restaureringsarbeid. Klubben er skummelt nær! Det er kort vei mellom hav og fjell her nord. Det kan knapt bli kortere!


Jeg vrir hodet til venstre. Takras!! Ras fra det øverste taket ned på det nederste taket. Ut og måkk!!


... eller bli værende inne med en god kopp Green Tea and an Easter Candle. God &@"#%€£$ påske!!


- Posted using BlogPress from my iPad

PYNT OG GODTERIER

Snakk om å flate ut! Huset er rent, sånn høvelig ryddet og kjøleskapet er fylt opp. Det er alt! Jeg har lilla og gule tulipaner i vase, gule lys fra i fjor og veldig lite pynt og fjas ellers. Jeg har pyntet to poppelkvister med fuglene som jeg sydde en påske jeg var hjemme på ferie hos mine foreldre, altså her i huset. Fuglene har bodd både i Bodø og i Bærum, og nå bor de altså i Bø. Alle stedene begynner på B, Ordnung muss sein! Noen av stoffene er sikkert kjøpt i Bergen, og der har jeg også bodd, og på Byåsen (Tr.heim) for å dra den videre...


Med hjem fra Blåbyen i går ble disse godsakene. Her er det et par quilteblad, et kjøkkenaktig stoff, et uglestoff, et stoff med sauer og den store Twisterlinjalen. Den lille har jeg fra før, men har jeg brukt den?


Det blir hjemmepåske på oss, og vi tar det været vi får. Sånn må det være når man velger å bosette seg utenfor alfarvei og på yttersida med utsikt mot solnedgangen. Vi snør ned, måker og måker og måker. Om mindre enn en måned skal vi hilse på våren, kommer ikke våren til du, kommer du til våren. Gler mæ!! God påske, alle!


- Posted using BlogPress from my iPad

IKKE NOE Å SKRYTE AV

PåskeFERIE, morrakos, alternativ og GAMMEL påskeløper i påskeBLÅTT er noen stikkord. Her må man visst bare prioritere å ta seg igjen etter en tøff og slitsom vinter så langt. Apropos det, snøfiller store som hvite sykehjemslaken, ramler ned ovenfra og legger seg irriterende mange steder, steder der det egentlig nå skulle spire og gro av vår. Vi er ikke akkurat lovet noen drømmepåske, verken hos YR eller hos STORM, den får de sør i landet, så vi får gi tål og ta dagene som de kommer. Her er nesten alt jeg har produsert i 2013. Det er jammen ikke mye å skryte av.


- Posted using BlogPress from my iPad

FØR 1950

Sånn så det ut her før 1950. Fjellet i midten heter Steineklubben, eller Klubben, som vi kaller den. I det hvite huset, som er mitt barndomshjem, bor jeg, rett under stupbratte Klubben og Steinkjerringa som har gitt navnet til bloggen. I det svarte huset, som nå er rødt, bor min barndomsvenninne Torgun i sitt barndomshjem / besteforeldrehjem. Vår felles oldefar, Otto Lihaug, kom fra Gulen i Sogn og bosatte seg her. Pappa kjøpte huset vårt i 1948, tre år før jeg ble født, og mamma kom dermed tilbake til "feltet" hun bodde i til hun var 13 år. I 1936 gitet mormor seg for andre gang, og de flyttet to km unna her. I de fleste husene som etter hvert kom opp mellom oss og rundt oss, bodde det familie. Noen bor her fortsatt. Jeg flyttet hjemmefra i 1968, mens Torgun ble boende i bygda og stiftet familie her. I 2005 flyttet jeg tilbake hit, og i 2008/2009 overtok jeg huset etter mine foreldre. Bildet har jeg funnet på Facebook på en side som heter Gamle Bø.

Jeg kunne ha fortalt mange historier om det jeg tenker når jeg ser på bildet, for her har det vært store forandringer på godt og vondt. Noen bygninger er revet, og Petterbrygga nedenfor oss ble tatt av stormen "Frode". Oldefaren vår døde lenge før vi ble født, men oldemoren vår husker jeg så vidt. Hun døde da jeg var 4 år, og de siste årene av sitt liv bodde hun i det lille huset i hagen hos oss, før hun til sist sovnet inn på kjøkkenloftet hos min mormor. Det var kort vei til kirkegården, så begravelsen foregikk til hest.


Om et par timer skal jeg på kafe, kanskje treffer jeg Torgun, kanskje ikke. Som barn var vi så forskjellige som barn kan være. Mens hun klatret i trær og over gjerder (og i Klubben), sto jeg og så på og børstet av buksa, som verken fikk hull eller ble skitten. Hun var et idrettstalent, jeg var det ikke. Hun var aktiv, og det er hun fortsatt, mens jeg satt med nesen i ei bok eller holdt på med musikk og med hendene. Hun lærte i livets skole, som hun selv sier, mens jeg "kostet på haue" = tok utdanning. Vi er barndomsvenner og tremenninger med ei felles og ei forskjellig historie. Hun er en viktig person i mitt liv, og måtte jeg velge blant alle som står og har stått meg nær i 62 år, så valgte jeg blant annet henne. Det er viktig å være... Så nå er det også sagt..


- Posted using BlogPress from my iPad

NOK NU

Han har snya nok nu. Det her va for to daga sia. Han e verre i dag. Æ lika bæst sny som kjæm ned ferdigmåkka. Det lært æ då æ bodd i Bergen, og det vart vår i februar. MEN - æ har sett at snyklokkan e kommen nån sæntimeter opp a jorda, så æ veit at uinner aill deinnan snyen så e det snart vår her også. Det e Golfstrømmen si skyld at våren kjem tidlig og ikke seint her i svengen før Steinsvika. Dein tar sæ nemlig en sveip inn i bukta her æ bor. I neste innlegg ska æ vis korsn det så ut her rundt 1947-1950 på en dag då det ikkje va sny.


- Posted using BlogPress from my iPad

SPY-GRØNT

Æ strekka på en spy-grønn handduk, for anledninga og stemmerettsdagen hengt opp i tulipanvasen te pyint :) Æ har fuinn fram hypermoderne interiørpyint te kjøkkenvijndue. Tante Marie sine sainnkakeforme og pappa sine gamle nøkla har havna i kvær sett Norgesglass. Det fijnnes mange skatta i dettan huset, nemlig.
Det vakje væranes i bygda i går. Bilan lå strødd i veigrøfte, ruinnkjøringa (vi har ei) og snyskavlan langs RV 820 som e veien æ bor langs. Det va et hemmlanes ska-ver me fokk og rokk og snystorm. Han har gjedd sæ nu.. Æ har sett på tv i heile kveill. Sei hipp hurra førr aille kvijnnfolk som har bana vei førr oss ainner! Ingrid Bjørnov, du får det sagt!


- Posted using BlogPress from my iPad

HOS MAC-DOKTOREN

- Posted using BlogPress from my iPad


Her på bordet står det ingen Mac Book Pro lenger. Der ligger derimot noen prøver i nynorsk "Jakten på trearen", som nå er ferdig rettet. Mac'en har vært hos mac-doktoren, unge Øystein Ingvaldsen, en dyktig og kreativ musiker og fotograf. Nå skal det bli sving i sakene. Ny programvare er bestilt fra Apple, så nå skal den oppgraderes minst ett hakk. I mellomtiden skjer det meste fra iPaden, som nå er fast inventar i klasserommet enn så lenge. Jeg har 55 arbeidsdager igjen, og etter det skal jeg bombardere dere med bilder fra min egen kreative verden. Jeg skal nemlig verken bli sittende i en stol eller liggende på sofaen. Jeg skal heller ikke utfolde meg fysisk. Kroppen kunne kan hende få sjokk....